onsdag 11. desember 2013

Huset, igjen...

Enkelte motiver slipper aldri helt taket. De dukker opp i tankene, igjen og igjen. Må stadig hentes fram på skjermen. Er det noe der, noe jeg ikke har sett tidligere? Slike motiver, slike bilder, vet jeg har en sjanse! Så får bildene fred en stund, før de atter hentes fram igjen. Da er jeg sikker. Dette motivet, disse bildene, har livets rett!
Det gamle huset nord på Kvaløya er et slikt motiv. Ensomt, forlatt og forfallent. Det har helt sikkert en historie å fortelle. For meg er det nok å være der. Se landskapet og lyset, føle nærværet av aktivitet i og omkring. Huset er forlatt, men ikke aleine. Oteren har sine faste veier både inne og ute. Jevnlig beiter det rein rundt huset, og måse, kråke og ravn benytter garantert taket for å speide etter mat.
En gang i døgnet  ruller Karlsvogna over landskapet og det gamle huset. Skaper liv på sitt vis.









































































onsdag 13. november 2013

Timer i fotoskjulet

Forrige helg var jeg så heldig å få være med en kamerat i fotoskjulet han har satt opp.
Mens nordlyset enda blafret over himmelen, krøp vi inn i skjulet. Viktig å være tidlig ute
så de vi ønsket å feste til minnebrikkene ikke skulle se at vi var der.
Åte var lagt ut lang tid i forveien. Her var store fristelser for liten og stor: En trafikkdrept rein, en sau, en hare og diverse fiskeavfall.
I det novemberdagen forsiktig brøt fram, dukket de første gjesten opp. Ravn, tett etterfulgt av kråke og skjære… . En lav morgensol brakte med seg lyden av tyngre vingslag. Snart hadde vi to unge havørner i full eting noen meter fra skjulet - uten at de først ankomne gjesten lot seg forstyrre av de to mektige rovfuglene. Kråke-Jens så tvert imot til å more seg med å erte havørnene. Først da ei kongeørn sveipet over åteplassen, stakk kråker, skjærer og ravn unna i en viss fart. Straks faren fra oven var over var de tilbake.


Mye godt å spise!





























Hvem kom først?



























Den sterkestes rett.

fredag 8. november 2013

Salg av bilder fra Østvangs perspektiv - natur i nord.

Østvangs perspektiv - natur i nord leverer bilder fra naturen i nord, først og fremst fra den vakre og mektige naturen i Nord-Troms.
Bildene kan leveres som forstørrelse på fotopapir eller skumplate, som print på aluminiumsplate eller akryl.
Eksempel på priser:
20x30 cm forstørrelse på papir   kr 500,-
30x40 cm forstørrelse på papir   kr 700,-

60x80 cm aluprint                       kr 2800,-
80x120 cm aluprint                     kr 3200,-

Andre format og priser på forespørsel.

For bestilling/spørsmål om bestilling, vennligst ta kontakt på mail: ostvangsperspektiv@gmail.com

torsdag 10. oktober 2013

Øyenes fantastiske fjellverden
























På vei opp mot toppen av Trolldalstind vandret vi under en blå augusthimmel.
Opp ved toppvarden hadde et skylag fra sørvest nådd oss igjen. Skyene la seg som et lokk over oss der vi sto på toppen, med landskapet under oss og Nord-Fugløy i nord. Lenger ute i havet dominerte fortsattblå himmel.

søndag 29. september 2013

Øyenes fantastiske fjellverden


























Høst i øyenes fantastiske fjellverden. Selv fjerne tinder står klart fram i den kalde, klare høstlufta.
Det finnes knapt noe vakrere i fjellet enn en stille, klar septemberdag med lav sol.

onsdag 28. august 2013

Breen under Kågtinden anno 2013

Sommeren her nord har vært fantastisk. Mye sol og lite nedbør. Sommertemperatur slik vi helst vil den skal være. Alle er enige om at en slik sommer har vi ikke hatt i landsdelen så langt tilbake som noen kan huske. Fantastisk for oss, ikke så bra for isbreene. Kågtindbreen har gjennnomgått en kraftig slankekur. Men hvor kraftig? Tre bilder tatt fra samme sted med noen års mellomrom (2002, 2012, 2013), viser tydelig at Kågtindbreen har minket. Dette gjelder forøvrig alle breene på Kågen.                                                                                                                                           
                                                                                                                                                           
Kågtindbreen i august 2002












Kågtindbreen i august 2012





































Kågtindbreen i august 2013



søndag 25. august 2013

Blåisen

Vi har opplevd tidenes sommer i nord.  Lange, lyse, varme sommerdager - og netter. Naturen og været har liksom smilt til oss. Men varmen har sin pris. Breene smelter som aldri før. I løpet av noen varme sommeruker blir tusenårig is til vann. Fremdeles, nå i slutten av august, går breelvene strie med grumsete vann. Store mengder løsmasser føres ut i havet. Landskap er i endring. Fortsetter smeltinga i samme tempo, er de fleste små breene på øyene her nord en sagablott om få år.

                                       
Blåisen på Kågen smelter


















Inne på breen renner vannet i strie strømmer. Smeltevannet graver seg
ned i isen




































Mange av sprekkene er flere meter dype








































Her har smeltevannet jobbet en stund








































Hvor lang tid vil det gå før steinen ligger på fjell?





































tirsdag 20. august 2013

søndag 18. august 2013

Landskap - 1


















Laukøyas indre. Slik oppleves Laukøya i Skjervøy kommune en vakker augustdag.
Øyas tak! Mennesket blir lite, men er med på å sette landskapet i perspektiv.

onsdag 7. august 2013

Gulsildre (Saxifraga aizoides)

Gulsildre, den vakre lille planten som lyser opp i fjellskogen.
Gulsidra trives best der det er fuktig.
Blomsten har kronblad som kan være både gule, oransje og blodrøde.
Gulsildrene på bildet er fotografert i Kvænangen i Troms

søndag 21. juli 2013

Vakre Vuoma


















Langt inne i Øvre Dividal nasjonalpark ligger Vuoma.
Fantastisk vakker, og viden kjent for sin stamme av stor røye.
Aldri har jeg fått finere røye enn her. Men godt fiske krever sitt; sommerstid bør nemlig gummibåt
utgjøre en del av sportsfiskerens utrustning. Det sies at røya i Vuoma ikke lar seg
fiske fra land. I den kaldere årstid er det isfiske som gjelder.
At det svømmer stor røye i nabovannene også, vitner et bilde på turlagshytta like ved vannet om.
En guttepjokk avbildet med ei røye nesten like stor som han selv.
Turen inn fra veieenden i Dividalen er lang, 7-8 timer til fots, men slitet krones med opplevelser
i kø langs stien opp gjennom Anjavassdalen. Også er det selvfølgelig det vakre lanskapet rundt Vuoma da.

mandag 10. juni 2013

Jordugla jakter


Jordugla (Asio flammeus) er tilbake i Kvænangen. Med sitt og skarpe blikk saumfarer den jorder og åpne glenner på jakt etter smågnagere. 
Selv om smågnagerbestanden ikke er som den var for et par år siden, finner jordugla
fortsatt næring nok. Spissmus og smågnagere er hovednæringa, men den kan også en sjelden gang ta fugl.

Jordugla er lettest å få øye på når den jakter over kulturlandskapet.

















Med sitt skarpe blikk ser ugla den minste bevegelse i gresset

















...ei kråke flyr over


søndag 26. mai 2013

Toppandas historie

Under et besøk på Prestvannet oppe på Tromsøya forleden, fikk jeg øye på et toppandpar i ei lita råk nord i vannet (dette var for et par uker siden). Som sedvanlig var det hannfuglen med sin topp, sine guloransje øyne og sort- og hvitglinsende fjærdrakt jeg først la merke til.


Toppand hann på Prestvannet



















Imidlertid var det hans mer uanselige make som etterhvert fanget interessen.
Jeg oppdaget at hun hadde en blank aluminiumsring om venstre fot.
Hun var altså ringmerket, men hvor og når?

Toppand hunn med ring

















Det var ikke mulig å lese av ringen der og da.
Men da jeg hadde lastet ned bildene på dataen og forstørret et par av dem kraftig,
kunne jeg se at hun bar en ring fra Stavanger museum med nr.4224323


























Det lot seg gjøre å lese av ringen





















Jeg fikk raskt svar da jeg la ut observasjon på gruppa fuglinord@yahoogroups.com
Morten Helberg fra Ytre Enebakk skriver:
"Ja dette var ei av mine gamle flammer, merket som voksen hunn på Prestvannet 11.08 2000.
Minst 14 år gammel altså, men rene ungdommen i forhold til det som står oppgitt til europeisk aldersrekord, på sidene til EURING kan man leseat ei dansk toppand ble skutt etter 45 år...

onsdag 22. mai 2013

Noen hater måker


Hva har måsen, kirkeklokkene og hurtigruta
felles?
Jeg greier ikke alle lydene, spesielt ikke de lydene som egentlig alltid har vært her, men som jeg nå har begynt å legge merke til/irritere meg over. Kirkeklokkenes kiming en tidlig søndag morgen (skulle liksom prøve å få sove litt lenger på fridagen). Hurtigrutas tuting når den siger inn vågen (vil gjerne ha hurtigruta, men den trenger vel ikke bråke slik). Måsens våryre skrik ved første glimt av en annen årstid i februar – naturen er vakker, men vekk med alt jeg ikke liker/har bestemt meg for ikke å like.
”Jeg hater måker”, det sa forfatter og visesanger Odd Børretzen.
Nei, ærlig talt! Jeg verken hater eller misliker måsen. Den høre jo til her på øya.
Det ville jo vært rart med en kyst uten måseskrik. Og skremmende!
Måsen er indikatoren på at det er liv i havet.  En kyst, et hav, uten måse og måseskrik
ville være en død kyst.
Det kan så være at høye måseskrik høres godt i vår- og sommernatta, holder oss våken
- og til tider irriterer oss voldsomt. Men skal vi være ærlige, vil vi nok overleve og til og med sove godt, om vi slutta å irritere oss over naturens lyder.
Vi kan i verste fall ta forholdsregler i form av ”sov i ro” i ørene, eller kanskje lukke vinduet.
Det hele handler vel mest om vår evne til å akseptere og glede oss over at det er naturens lyder vi hører, og ikke dundrende maskinstøy.
Måsen er faktisk en karakter i fugleverdenen. Se bare på bildene under.
Her snakker vi om natur som tilpasser sin skjønnhet.
Gråmåsen har til og med glimt i øyet.







































tirsdag 30. april 2013

Grågås-vår.

Akka er tilbake, klar for en ny sommer og et nytt kull.
Gassefar er selvfølgelig vaktsom med.









mandag 15. april 2013

Skabbrev

Skabbens herjinger vises tydelig.


















Han har det ikke godt nå,  reven som smatt over veien en tidlig morgen i Kvænangen.
På avstand så den ut som et ganske staselig eksemplar av sorten, men da jeg fikk han i telelinsa, så jeg med en gang at ikke alt var som det skulle med mikkel.
Et stort parti på ryggen var uten pels. Flere andre steder på kroppen manglet også hår.
Denne rødreven var tydelig angrepet av skabb.



















Reveskabben kommer av en midd (Sarcoptes scabel) som borer seg inn i dyrets hud og legger egg. Etter noen døgn klekkes larvene, som etter hvert utvikler seg til voksne midd.
Skabben skaper  intens kløe, og reven mister etter hvert pelsen flere steder på kroppen. Huden blir betent og skorpeaktig.  En skabbete rev får etter hvert sterkt redusert helsetilstand, og den får problemer med å skaffe seg føde. Etter noen måneder dør den.
Reveskabben kom til Norge fra Sverige på midten 1970-tallet.  En antar at revebestanden etter hvert utvikler resistens mot midden.
Reveskabb kan også smitte til andre hunde- og kattedyr. Hvis familiens hund smittes av reveskabb bør den behandles av veterinær. Mennesker som kommer i kontakt med smittede dyr kan oppleve sterk kløe som etter hvert forsvinner. Revemidden kan nemlig ikke reprodusere seg med menneske som vert.

torsdag 11. april 2013

Fjæreplytt i april

Fjæreplytt (Calidris maritima)
Canon 5D MKII, EF 300 f/4 IS+ 1,4x @ f/7.1, 1/2000 sek, iso 500


























Sola varmer den lille vaderen nå. Forholdene var ikke like lyse da vi møttes i fjæra i desember.
I skumringslyset midt på dagen var det det bare den lille vaderens plystretoner som fortalte at det levde mellom fjæresteinene.
Men nå, nå skinner aprilsola varmt på flokkene av fjæreplytt som flytter seg mellom steinene i fjæra.
Om ikke mange uker spliuttes flokkene opp i par, som i løpet av noen korte sommeruker bringer slekta videre.
Noen her i Troms, andre kanskje på Svalbard, der fjæreplytten er den vanligste vaderen.