Kortere dager.

Fargetida, etterlengtet! Sola tar snart farvel. Hun venter ikke særlig lenge før hun kryper bak fjellene i sør nå. Om noen dager kaster hun ikke en gang sine gyldne stråler på de høyeste toppene i Kvænangen.
Tilbake er det blå lyset, som aldeles ikke bare er blått.

Canon5D MKII,  EF 24-70 f2.8L USM@70, 3,2 sek, f22, ISO 50, ND-filter grad 4

Tanker i en blå oktobertime.

Blålys og nordlys.

I følge kilder som vet å ha greie på det, blir dette en nordlysvinter av de sjeldne – og da blir det vel bare nordlysbilder, da!

Skulle nesten tro det var den eneste formen for lys her nord. Skynder meg derfor  å legge inn et bilde fra øyriket mitt her på 70 grader nord som ikke handler om ”ho Aurora”.
Nå som fargetida ganske straks gjør sitt inntog her oppe, vil himmel og jord gi mye vakkert på minnebrikka.
Bildet under er tatt med lang lukkertid i timen mellom sol og måne på oktobers siste dag.

Canon EOS 5D MKII, EF 24-70 f/2,8L USM (70mm),

 30 sek., f/18, ND-filter grad 4

Etter stormen.

Vinden har stilnet, himmelen viser blå gløtt og sola titter fram mellom skyene.
Havet har lagt seg, om enn bare på overflaten. Mye energi ligger enda igjen nede i dypet, noe som gir seg utslag i tunge dønninger mot land. Fra Sjøburdneset høres en evig ramling fra havets kraft.

Canon EOS 5D MKII, EF 24-70 f/2,8L USM (70mm), 1/5 sek., f/18

Uvær

Det første polare lavtrykket er over oss. Ferga er innstilt og fjellet stengt. Det er lite å gjøre med det. Været kan vi ikke gjøre noe med. Det føles så riktig når naturen beseirer mennesket. Da er det bare å vente til Moder Jord har tømt seg for denne gang.

Canon EOS 5D MKII, EF70-200 f/2,8L IS USM (70mm), 

1/500 sek., f/4.0

Canon EOS 5D MKII, EF70-200 f/2,8L IS USM (85mm), 

1/500 sek., f/4.0

Canon EOS 5D MKII, EF 24-70 f/2,8L USM (70mm), 

1/400 sek., f/4,5

Canon EOS 5D MKII, EF 24-70 f/2,8L USM (70mm), 

1/400 sek., f/5.0

Nakne trær.

Oktober har talt.Det siste bladet har falt.
Når står skogen naken i påvente av en ny vår.

Arnøya farvel

Sommeren er definitivt over når reinsflokkene på Arnøya trekker ned mot fjæra i Kågsundet. Duftene fra landet lenger inn skaper uro i flokken, selv om høsten har vært mild og god i de saftige beiteliene på øya. Nå har den første melishvite snøen lagt seg. Bukkene har gjort sitt. Springtida er over. Det er tid for å skifte beite.

Men før flokkenene svømmer over Kågsundet til Kågen og videre over til fastlandet, gjenstår enda en del arbeid for reindriftsutøverne. Umerkede kalver skal merkes, svake og skadde dyr skal skilles fra, gevir skal sages - en siste sjekk før vinterbeitet.

Denne uka har det vært stor aktivitet i gjerdet ved Haugen på Arnøya

Deler av flokken drives inn i skillegjerdet.

Det damper av dyrene.

Aktivitetsnivået er høyt.

Skarpe blikk følger hver rein.

Det skal et erfarent blikk til.

Kalver merkes

Bukker mister sin stolthet.

Johan Logje har drevet med rein på Arnøya i en mannsalder.
Nå har sønnene overtatt, men Johan følger fortsatt med på arbeidet.

Høst

Hva er vel mer naturlig enn å kalle opp månedens innlegg etter årstida - høst.
Har plukka litt av bildene fra de siste par månedene som egentlig bare viser en brøkdel av høsten skjønnhet. For en som som liker alle årstider best, er høsten med sin fargeprakt overveldende. Nesten som en forsmak på den kommende vinteren - og fargetid!

Høsten setter sine spor.

Havet viser krefter igjen.

Våt kveld ved fjorden.

Høst i Årvikdalen.

Mosaikk.

Den gamle stubben har enda noe å gi.

... og livet går videre.