tirsdag 31. juli 2012

Knølhval i Kvænangen

Denne sommeren har en knølhval besøkt Kvænangen. I lengre tid har hvalen holdt seg i fjorden innenfor Sørstraumen - antakelig har den funnet et godt matforråd bestående av sild og småsei, nok til et opphold. Med minutters mellomrom har man kunnet observere hvalen. Den oppdages gjerne i det den kommer til overflaten og blåser.
Knølhvalen, "Megaptera novaeangliae" som den heter på latin, er en stor bardehval. Den kan bli opp til 15 meter lang og veie 30 tonn. Knølhvalen er svært lett å identifisere på sine lange sveiver.
"Megaptera" betyr forøvrig  "store vinger". Sveivene er hvite på undersiden (se bildet).
Knølhvalen beveger seg over  store avstander. Om vinteren oppholder de seg som regel i varmere strøk der de formerer seg. Knølhvalen i våre havområder samler seg rundt Karibia om vinteren.
Bortsett fra mennesket, er spekkhoggeren knølhvalens største fiende.
Knølhvalen er fredet.

Marinbiologen Fredrik Broms har siden 2008 i samarbeid med kolleger fra Island og Grønland samlet inn bilder av knølhvaler i nordlige farvann. Alle knølhvaler har et unikt utseende. Ved hjelp av bilder prøver forskerne å bygge opp et identifiseringsarkiv for å lære mer om denne hvalens biologi og vandringsmønster.
Les mer om Fredrik Broms og arbeidet hans.










lørdag 28. juli 2012

Troll i ord, troll i stein.

Troll, det urtypisk norske!
Denne mystiske skapningen som for de fleste av oss har materialisert seg gjennom Ivo Caprinos filmatisering av norske folkeeventyr.  Vi har et klart indre bilde av trollenes liv. Troll bor i fjell; Trolltind, Trolldalen, Trollheimen. Trollene vokter sitt rike. De er der, alltid, men vi ser dem ikke.
Eller...?

                                                                     (Canon 5D MKII, Canon EF 24-70 (70mm), 1/60 sek, f/9,0)

Naturens tusenårige krefter har skapt troll i stein - eller var det et stakkars troll som ikke nådde hjem før sola sto opp?
Var det morgensola som grep fatt i trollgubben som vokter inngangen til Trolldalen på Kågen.
Høyt oppe under toppen av Trolltind har han stått så lenge folk kan huske.

                                                                       (Canon 5D MKII, Canon EF 24-70 (70mm), 1/60 sek, f/9,0)

Antakelig var det drømmen om å danse ved midnatt som falt i grus for trollet på Breikågen.
Vi kan gjerne peke nese, han kommer ikke etter oss likevel.
Formet av tidens tann og naturens krefter - vind, vann, frost.