tirsdag 19. februar 2013

Kassiopeia


Klar nattehimmel kan være så mye mer enn auroras dans. En skal ikke langt vekk fra tettstedenes lysforurensing før himmelhvelvingen åpenbarer seg med millioner av stjerner. Tar  en seg litt tid, vil også kjente og ukjente stjernebilder tre fram.
Som på bildet, tatt fra Skjervøya mot Laukøya og Arnøya i nord.
Stjernebildet Kassiopeia er lett kjennelig på nordhimmelen, der de fem klareste stjernene danner en W. Hun sees høyt opp i midten, over Arnøyhøgda. Til venstre er stjernebildet Persevs. Under Kassiopeia sees stjernene i Andromedagalaksen, mens Kefevs sees til høyre for Kassiopeia. Et svakt  nordlys krydrer også himmelen denne vakre februarnatten.

Canon 5D Mk II, EF 16-35mm, f2,8 @ 16mm, 15 sek, f.4.5, iso 800




















Kassiopeia, den vakre, men akk så hovmodige dronninga fra gresk mytologi, var gift med kong Kefevs i Etiopia. Hun var mor til Andromeda.  Kassiopeia skrøt av at hun var vakrere enn nereidene, havguden Poseidons døtre. Poseidon sendte et havuhyre som plaget landet til kong Kefevs. For å få en slutt på plaginga ofret kongen sin datter Andromeda til  uhyret, men Persevs befridde henne.
Historien ender til slutt med at Poseidon forvandler Persevs, Andromeda, Kefevs og Kassiopeia til stjernebilder.

tirsdag 5. februar 2013

Fugløya

Ute i Nordishavet mellom Vannøya og Arnøya, i et værhardt hav, stiger en mektig klippe opp av havet.
Fugløya eller Nord-Fugløy er et velkjent merke for fiskere og andre sjøfarende.
Den 750 meter høye klippeøya er kjent for store kolonier av sjøfugl. Øya huser også en havørnstamme.
Fugløya er omringet av rike fiskefelter, noe som har gjort at folk flere ganger opp gjennom historien har fosøkt å bosette seg. Det sies at de første førsøk på bosetting allerede ble gjort for over 300 år siden.
Vanskelige landingsforhold har gjort det vanskelig å bo på øya.
Dette forstår enhver som har søkt seg til øya. Ilandstigning selv på en vakker sommerdag,
kan være et sjansespill.
Først på begynnelsen av 1900-tallet fikk Indre Gamvik på øyas østside en liten molo og ei skikkelig stø. Dette ga støtet til utviklinga av et lite fiskevær, med kaianlegg, rorbuer, pakkhus, trandamperi, butikk og post. Nord-Fugløy skole ble også etablert. Når værforholdene lå til rette for det, kunne dampskip anløpe med post og passasjere. Forbindelsen til omverdenen ble stadig bedre.
Den kjente dikteren Nordahl Grieg besøkte øya på 1930-tallet. Han ville lage en film om øya, men det ble det aldri noe av.
Etter krigen gikk det tilbake med virksomheten på Fugløya. Da fiskeflåten ble motorisert, var det ikke lenger nødvendig å bo så nær fiskefeltene.
I 1951 ble posten nedlagt. Da flyttet også de siste beboerne fra øya.
I dag er det bare rester igjen av moloen i Indre Gamvik. Noen av husene på land er fortsatt bevart og godt vedlikeholdt av grunneierne.
Husene benyttes flittig i multebærtida, for Fugløya er  kjent for sine store, gyllenrøde multer.
Nord-Fugløy er nå fredet, med restriksjoner på ilanstigning i hekketida.

Nord-Fugløy, vill og vakker.






















Nesten uvirkelig når februarsola kaster sisne siste stråler mot den 750 høye
toppen på Fugløya.




















Kulisse


























I sør, under Brusen, kaster Fugløya seg
 i havet mot Lyngen