Landskap - 1

Laukøyas indre. Slik oppleves Laukøya i Skjervøy kommune en vakker augustdag.
Øyas tak! Mennesket blir lite, men er med på å sette landskapet i perspektiv.

Gulsildre (Saxifraga aizoides)

Gulsildre, den vakre lille planten som lyser opp i fjellskogen.

Gulsidra trives best der det er fuktig.

Blomsten har kronblad som kan være både gule, oransje og blodrøde.

Gulsildrene på bildet er fotografert i Kvænangen i Troms

Vakre Vuoma

Langt inne i Øvre Dividal nasjonalpark ligger Vuoma.
Fantastisk vakker, og viden kjent for sin stamme av stor røye.
Aldri har jeg fått finere røye enn her. Men godt fiske krever sitt; sommerstid bør nemlig gummibåt
utgjøre en del av sportsfiskerens utrustning. Det sies at røya i Vuoma ikke lar seg
fiske fra land. I den kaldere årstid er det isfiske som gjelder.
At det svømmer stor røye i nabovannene også, vitner et bilde på turlagshytta like ved vannet om.
En guttepjokk avbildet med ei røye nesten like stor som han selv.
Turen inn fra veieenden i Dividalen er lang, 7-8 timer til fots, men slitet krones med opplevelser
i kø langs stien opp gjennom Anjavassdalen. Også er det selvfølgelig det vakre lanskapet rundt Vuoma da.

Fossen

Jordugla jakter

Jordugla (Asio flammeus) er tilbake i Kvænangen. Med sitt og skarpe blikk saumfarer den jorder og åpne glenner på jakt etter smågnagere. 

Selv om smågnagerbestanden ikke er som den var for et par år siden, finner jordugla
fortsatt næring nok. Spissmus og smågnagere er hovednæringa, men den kan også en sjelden gang ta fugl.

Jordugla er lettest å få øye på når den jakter over kulturlandskapet.

Med sitt skarpe blikk ser ugla den minste bevegelse i gresset

...ei kråke flyr over

Toppandas historie

Under et besøk på Prestvannet oppe på Tromsøya forleden, fikk jeg øye på et toppandpar i ei lita råk nord i vannet (dette var for et par uker siden). Som sedvanlig var det hannfuglen med sin topp, sine guloransje øyne og sort- og hvitglinsende fjærdrakt jeg først la merke til.



Toppand hann på Prestvannet

Imidlertid var det hans mer uanselige make som etterhvert fanget interessen.

Jeg oppdaget at hun hadde en blank aluminiumsring om venstre fot.

Hun var altså ringmerket, men hvor og når?

Toppand hunn med ring

Det var ikke mulig å lese av ringen der og da.

Men da jeg hadde lastet ned bildene på dataen og forstørret et par av dem kraftig,

kunne jeg se at hun bar en ring fra Stavanger museum med nr.4224323



Det lot seg gjøre å lese av ringen

Jeg fikk raskt svar da jeg la ut observasjon på gruppa fuglinord@yahoogroups.com
Morten Helberg fra Ytre Enebakk skriver:
"Ja dette var ei av mine gamle flammer, merket som voksen hunn på Prestvannet 11.08 2000.
Minst 14 år gammel altså, men rene ungdommen i forhold til det som står oppgitt til europeisk aldersrekord, på sidene til EURING kan man leseat ei dansk toppand ble skutt etter 45 år...

Noen hater måker

Hva har måsen, kirkeklokkene og hurtigruta

felles?

Jeg greier ikke alle lydene, spesielt ikke de lydene som egentlig alltid har vært her, men som jeg nå har begynt å legge merke til/irritere meg over. Kirkeklokkenes kiming en tidlig søndag morgen (skulle liksom prøve å få sove litt lenger på fridagen). Hurtigrutas tuting når den siger inn vågen (vil gjerne ha hurtigruta, men den trenger vel ikke bråke slik). Måsens våryre skrik ved første glimt av en annen årstid i februar – naturen er vakker, men vekk med alt jeg ikke liker/har bestemt meg for ikke å like.

”Jeg hater måker”, det sa forfatter og visesanger Odd Børretzen.

Nei, ærlig talt! Jeg verken hater eller misliker måsen. Den høre jo til her på øya.

Det ville jo vært rart med en kyst uten måseskrik. Og skremmende!
Måsen er indikatoren på at det er liv i havet.  En kyst, et hav, uten måse og måseskrik
ville være en død kyst.
Det kan så være at høye måseskrik høres godt i vår- og sommernatta, holder oss våken
- og til tider irriterer oss voldsomt. Men skal vi være ærlige, vil vi nok overleve og til og med sove godt, om vi slutta å irritere oss over naturens lyder.
Vi kan i verste fall ta forholdsregler i form av ”sov i ro” i ørene, eller kanskje lukke vinduet.
Det hele handler vel mest om vår evne til å akseptere og glede oss over at det er naturens lyder vi hører, og ikke dundrende maskinstøy.

Måsen er faktisk en karakter i fugleverdenen. Se bare på bildene under.
Her snakker vi om natur som tilpasser sin skjønnhet.
Gråmåsen har til og med glimt i øyet.