Mens nordlyset enda blafret over himmelen, krøp vi inn i skjulet. Viktig å være tidlig ute
så de vi ønsket å feste til minnebrikkene ikke skulle se at vi var der.
Åte var lagt ut lang tid i forveien. Her var store fristelser for liten og stor: En trafikkdrept rein, en sau, en hare og diverse fiskeavfall.
I det novemberdagen forsiktig brøt fram, dukket de første gjesten opp. Ravn, tett etterfulgt av kråke og skjære… . En lav morgensol brakte med seg lyden av tyngre vingslag. Snart hadde vi to unge havørner i full eting noen meter fra skjulet - uten at de først ankomne gjesten lot seg forstyrre av de to mektige rovfuglene. Kråke-Jens så tvert imot til å more seg med å erte havørnene. Først da ei kongeørn sveipet over åteplassen, stakk kråker, skjærer og ravn unna i en viss fart. Straks faren fra oven var over var de tilbake.
Mye godt å spise! |
Hvem kom først? |
Den sterkestes rett. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar