søndag 12. februar 2012

Motivet.

Det lille skuret har bestandig stått der, tjoret til bakken, med slipesteinen utom døra, mellom fjæra og veien. Som skur, ikke som motiv. Det lille skuret har liksom vært en del av hverdagen, på vei til og fra.
Så, en dag faller brikkene på plass. Jeg ser skjønnheten, det spesielle. Kanskje er det lyset, kanskje er det slipesteinen utom døra (slipesteiner er jo ikke hverdagskost lenger). Det lille skuret er blitt en vakker liten perle som må festes til minnebrikken. Rett og slett et motiv!








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar