fredag 22. mars 2013

Elg


I det bikkja og jeg runder en liten kolle står den der. Stor, flere hundre kilo kjøtt, på litt over 20 meters avstand. Elgoksen har ganske sikkert hørt oss en stund, og jeg regner med at bikkja også har kjent lukta av elgen, selv om hun ikke har vist tegn. I hennes nese er det stort sett bare lukt av fugl som gjelder.
Den gevirløse elgoksen står rolig og stirrer på oss. To store ører står rett opp og viser nysgjerrighet.  Foran hvert av ørene viser en bar flekk at nytt gevir er på vei. Det forrige geviret forsvant tidligere i vinter.  Hvis dette er den samme oksen som holdt til i området i fjor, er sjansen stor for at han blir en riktig praktkar når nytt gevir er på plass.
Forhåpentligvis får han også muligheter til å bringe sine gener videre.

Oksen ser noe avventende på oss, og rekker tunge!
Canon 5D MKII, EF 300 f/4 IS @ f/8, 1/250 sek, iso 400


























Elgen er en ganske ny art her på øyene i Nord-Troms. For 30 år siden var besøk av streifdyr en sjeldenhet, men da var bestanden på fastlandet heller ikke særlig stor.
De siste årene har bestanden økt kraftig, og vi finner elg på alle de større øyene i området.
På Kågen i Skjervøy, der dette møtet fant sted, ble det åpnet for jakt i 1996. Den gang hadde jaktlaget kun fellingstillatelse på en elg. Den første elgen som ble felt lovlig i Skjervøy kommune var en 14 takkers okse. Den ble felt av Bjørn Pedersen fra Taskeby.
I flere år var kvoten på bare ett dyr, mens  bestanden økte. Etter hvert ble det også observert elgkyr med både en og to kalver. Sist høst hadde de to jaktlagene på Kågen til sammen åtte dyr på kvota. I 2006 ble det også åpnet for elgjakt på Nord-Uløy. Der var kvota i fjor på fem dyr.
På Arnøya observeres det også elg jevnlig, både sommer og vinter.

Ørene legges bakover og busta reiser seg.
Et tegn på at oksen har fått nok av besøket.
Canon 5D MKII, EF 300 f/4 IS @ f/10, 1/250 sek, iso 400



























Møtet med elgoksen på Kågen går mot slutten.
Om det er min nærgåenhet eller bikkjas tilstedeværelse som irriterer, er ikke godt å si. 
Antakelig er vi sammen årsaken til at oksen legger på ørene, snur seg helt rundt, 
senker hodet og reiser bust - tydelig irritert.
Det er på tide å trekke seg tilbake.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar